Arendonk er bare en småby i Antwerp Kemp regionen, men den er verdenskjent i internasjonal brevduesport. Enhver brevduemann/ kvinne som har vært i Belgia, vil uten tvil ha avlagt Arendonk et besøk og det var Janssen brødrene som var årsaken til det. De er verdenskjente for de duene de har avlet. Det er mer enn 100 år siden ’Drieske’ begynte med duer. Året var 1884…
I 1886 grunnla han en dueforening i Arendonk, for at de andre landsbybeboere også skulle ha muligheten til å bli brevdueholdere. På den tiden trengte du imidlertid mer enn gode brevduer, du trengte også noen som kunne løpe fort. Ettersom brevdueholderene ikke hadde egne klokker, måtte duene fraktes til den lokale klubbes så fort som mulig etter hjemkomst for registrering. En av de beste løperene var Fik van Jan Pientjes, mølleren. Han løp for Kup og Gust Peeters.
Tekst: Roosens Kevin (Het Duivenblad) Bilder: www.pipa.be, fritt oversatt av Marianne Walente
Under 1. verdenskrig (1914-1918) ble det ikke avholdt brevdueslipp, men duene hadde lov til å fly fra kl 12:00 til 22:00. Som mat til duene var brevdueholderenes eneste utvei å fore med eikenøtter som var tørket og hakket. Tyskerene hadde også opprettet en månedlig forsamling, der alle døde eller savnede duer måtte bli rapportert.
Far Janssen forble brevdueholder til 1947. I mellomtiden hadde sønnene hans allerede begynt å overta flere av hans aktiviteter.
Andre verdenskrig var også en vanskelig periode. Duene måtte bli foret med korn. Men Janssen brødrene foret isteden grisene med kornet og gav duene det beste foret som var tilgjengelig. Til tross for de harde tidene, så overlevde 50 duer krigen.
Gull alderen startet i 1933, og fra 1945 til 1954, fikk de 154 førsteplasser. De tror at deres suksess skyldes den fakta at de startet med veldig friske og sunne duer (som ble tatt godt vare på under krigen), og at kryssing gjorde stammen deres bedre og bedre. Duene fikk ikke noen spesiell mat eller drikke. Det tok ikke lang tid før Janssen – duene ble verdensberømte. Avkom var ønsket langt utenfor Belgias grenser og kan bli funnet i Nederland, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Danmark, Bangkok, Japan, Sør Afrika osv.
I nyere tid har det blitt gitt veldig høye bud for de imponerende avlsduene som sitter i slaget til Louis Janssen. Men han har aldri solgt noen av dem. ”Alle avlsduene skal bli her” pleide han og si, og ingen kunne noensinne forandre hans mening. I de siste månedene, har helsen hans forverret seg. Han er den siste gjenlevende av familien, når dette skrives er han er nesten 100 år gammel, en alder hvor helseproblemer er ganske vanlig. Han er nå innlagt på sykehus, så han er ikke kapabel til å ta vare på duene lengere.
Helt tilfeldig så leste et barn av en av Janssen brødrene en artikkel i ”De Duif,” skrevet av Ad Schaerlaeckens, der han kommenterer de høye budene som av og til blir gitt på websider (han refererte direkte til Pipa), og av den grunn bestemte slektningene seg for å kontakte Pipa. De hadde aldri hørt om auksjon sider, ettersom de ikke hadde noen internett tilkobling hjemme. Så de har ikke kunnet bevitne de enorme summene som har blitt tilbudt på PIPA i de senere årene. De tok en telefon til PIPA kontoret hvor de inngikk en avtale med PIPA. Få dager senere tok Thomas Gyselbrecht turen til Arendonk. Mot slutten av dagen tok han alle duene med seg, 24 eldre duer og 2 ungduer.
”Det var en rar følelse og måtte fjerne alle duene fra slaget i Arendonk…” (Thomas Gyselbrecht).
Forrige helg, tok Thomas turen fra Ghent til Arendonk, en tur han aldri vil glemme. ”Det er ikke så ofte jeg har vært i Schoolstraat i Arendonk , så jeg følte meg beæret over å få være deres gjest, selv om det samtidig føltes litt rart: Louis Janssen satt ikke stolen som familiens overhode, slik han har pleid å gjøre. Det var familien selv som spurte om vi kunne auksjonere bort alle duene. Det var ingen tid å miste: Samle duene og dra. På det samme stedet hvor mest sannsynlig tusenvis av brevduefolk har vært, fikk jeg muligheten til å ta de siste toppduene ut av slaget. En spesiell følelse!” I påvente av auksjonen er duene plassert på et hemmelig sted. Og med Thomas Gyselbrechts besøk i Arendonk avsluttes Janssen brødrens dynasti i brevduesporten. Brevduesporten har mistet mange ikoner av forskjellige årsaker, ofte på grunn av sykdom. Men Louis Janssen og hans brødre kan med sikkerhet regnes som en av de største ikonene. De fortjener en statue…
Det er mange historier fra Schoolstraat nr.6, men den mest slående er at Louis ikke var noe begeistret over banker. ”De er alle tyver,” pleide han å si. Som et resultat av dette, lagret han alle pengene hjemme i hans berømte safe, som fortsatt var i bruk for et par måneder siden. Noen ganger er det som om tiden står stille i Arendonk. Alt er autentisk, som et stort museum midt i Anwerpen. Arendonk er brevduesport, brevdusport er Arendonk. Dette er først og fremst et resultat av det Louis Janssen og hans kompanjonger gjorde. Arendonk og Schoolstraat har blitt en helligdom for brevdueholdere.
Folk har bedt på sine knær for å få kjøpe en av deres brevduer, vi har vært vitner til det selv, de ville betalt hva som helst. Men da ville bare Louis Janssen ta fram notatboken sin og vise til den endeløse ventelisten han hadde der. I de siste årene var det bare noen få duepar på slaget, som Lois alltid har gjort, holdt han ting på et minimum, til tross for den posisjonen han hadde. De kunne ha vokst så mye de ville, men Louis ville aldri det. Hans ideologi var alltid den samme: det skulle være få duer, de skulle være sunne, gode og av topp kvalitet. ”Det er alt som teller,” sa han nylig, og han har helt rett. Snart vil hele hans duekoloni bli auksjonert bort, en gang mellom midten og slutten av April.
Thomas Gyselbrecht er veldig stolt: ”Jeg var sannsynligvis den siste personen som fikk besøke slaget i Arendonk. Følelsene er imidlertid blandede: Vi er stolte av å få muligheten til å auksjonere bort denne unike kolleksjonen av brevduer. Men på den annen side, er det også trist, Janssen er et ikon, mest sannsynlig det eneste ekte ikonet brevduesporten noensinne har kjent. Det er synd at det har nådd sin endestasjon.”
