- en barnebok om meteorologi til bruk hjemme og i skolen
Fire meteorologer har satt seg ned og skrevet en bok om to brevduer som kappflyr Norge på langs, hensikten med boken er å inspirere barn til å bli interessert i meteorologi. Etter å ha lest boken tror jeg de kan lykkes med det og i tillegg kan det hende at noen får øynene opp for kappflygning.
For å beskrive de forskjellige værfenomener i Norge har de benyttet to unge brevduers fluktrute fra Nordkapp og hjem til Lindesnes. I og med at den ene duen velger å følge kysten, mens den andre flyr innlandet hjem, lærer vi om de forskjellige utfordringer duene møter på langs kysten og land i form av forskjellig vær og vind og ikke minst at også andre større fugler kan hindre de i å nå målet sitt.
John vil rett hjem og tenker ikke hardt over hverken det ene eller det andre før han flyr det han kan hjemover, han dveler ikke over dem store mørke skyene foran seg men flyr heller rett inn i dem, noe som medfører at han mer eller mindre blir slått i bakken, og nesten stryker med. Av ringduen Anton lærer han at han kan finne mat på jordene. Videre blir han utsatt for angrep av en ravn som vil ha den blanke hylsen på benet hans og han flyr på ny inn i uvær, denne gangen i form av lyn og torden hvor han opplever og miste retningssansen og ender opp med å fly i ring i stedet for rett fram. Senere opplever han også jegere som forsøker å skyte han, og han opplever å bli nærmest blindet av tåke.
Sofia, velger å sette seg ned å vente til dem store mørke truende skyene har passert og velger deretter kystruten, etter å ha lært av ringduen Anton at der er det mer vind enn i innlandet og at dersom man flyr i medvind har det ikke noe å si om man tar en liten omvei. På sin vei opplever hun å havne i klørne på en ørn og bare flaks redder henne fra å ende som ørnemat. Hun oppsøkker mennesker som forer villfugler for å få i seg mat, hun lærer at hun ikke kan svømme, hun får skyss av en båt og blir sliten av å fly i kraftig vind og uvær, blir i Bergen tvunget i bakken av piskende regnvær.
Som brevdueholder leste jeg denne boken med stor innteresse. For det første er vær og værmeldinger er vesentlig del av sporten vår og for det andre så var jeg veldig spent på hvordan fire meterologer ville beskrive en brevdues reise. Det hagler jo med teorier om hva som har skjedd underveis og hvilken ruter duene har valgt hjem av oss som er aktive i sporten, for meg var det veldig interessant å lese at 4 utenforståendes teorier langt på vei stemmer overens med våre egne.
Vi opplever stadig å få hjem enkelte duer tidlig, som er våte, mens mesteparten kommer hjem betydelig senere og helt tørre. Noe jeg straks tenkte på da John valgte å fly rett inn i uværet, mens Sofia satt seg ned og ventet til bygen hadde passert, kanskje er det akkurat dette våre duer gjør også.
Vi har fått hjem duer som har vært nærmest dekket med kumøkk, som tyder på at de har vært på et jorde og lett etter mat.
Vi har teorier om at duene kan finne mat i parker etc, dersom de roter seg bort. Kanskje er det heller ikke bare lyn og torden som gjør at duene mister retningssansen, kanskje er det andre værfenomener som står for det.
Dog synes jeg at i forhold til brevduesport er rovfuglen beskjedent nevnt her og da i form av ørn og ravn som i realiteten ikke er noen trussel for oss, derimot burde vandrefalken vært nevnt langs kysten istedenfor ørn, og hønsehauken i stedet for ravn i innlandet. Men det er bare flisespikkeri, boken er først og fremst skrevet for å få flere barn og unge til å fatte interesse for vær. Når de da leser denne boken vil de samtidig lære noe om brevduesport og det synes jeg er flott. For oss som driver med brevduer er også været en viktig faktor således synes jeg dette er en utmerket bok.
Boken både artig skrevet og illustrert samt at det også er beskrivet flere eksperimenter underveis. Jeg synes forfatterene har truffet målgruppen på mesterlig vis, og kan godt se for meg denne boken med dens eksperimenter bli brukt i naturfagtimene på barneskolen, absolutt en morsom måte å lære om været på.
