Så er Den 28.Brevdueolympiaden avviklet! Som vanlig var Norge representert i "det gode selskap", denne gang med Per-Kristian Hansen og Arvid Myreng som delegater.
Opprinnelig hadde franskmennene lagt arrangementet til Lille, som er et kommunikasjons-knutepunkt i Nord-Frankrike. Uvisst av hvilken grunn var dette endret,- slik at innkvartering, møter og middager fant sted i en mindre by som het Arras, - og at utstillingen med tilhørende herligheter var en halvtimes kjøretur unna, i byen Lievin.
Litt tungvint var nok dette, men det meste fungerte likevel bra.
Opplegget fulgte det "vanlige mønsteret". Torsdag kveld spanderte FCF (Federation Colombophile Francaise) en middag på alle som var kommet. Man møtte gamle kjente, og traff nye folk, og kjente at "brevduefamilien er en stor familie". Det kom folk hele tiden, og bl.a. dukket ordførande i Svenska Brevduveforbundet , Peter Bjørk, opp. Hyggelig å bli bedre kjent også med "vår nærmeste nabo". Danskene stilte ikke denne gangen.
På fredag 140203 startet vi med busstur til Lievin hvor åpningen av Olympiaden skulle finne sted. Her var det dueslipp, snorklipping og taler som seg hør og bør. Videre bar det til mottakelse hos borgermesteren i Lievin. Flott rådhus-sal, flere taler, gaver til oss alle, og sånt spiseopplegg hvor alle må stå! Godt var det, med nye, spennende smaksopplevelser.
Så kjørte bussen "hjem" til Arras hvor "XXVIII Congres FCI" startet kl 14.30. Representanter fra 35 av 56 medlemsland var på plass i en flott konferansesal. Simultantolking til engelsk, tysk og spansk fungerte denne gangen utmerket.
Sakslista inneholdt vanlige poster, først årsberetning og regnskap. Disse ble glatt godkjent. FCI har ikke noen spesielt god økonomi, men det er heller ingen krise.
En stor sak for styret (Comite Directeur) er å få Brevduesporten anerkjent på en slik måte at vi kan komme med i i "Den olympiske bevegelsen". Faktisk har de nasjonale, olympiske komiteene i åtte land nå åpnet for de nasjonale brevdueforbundene, og det drives omfattende lobbyvirksomhet i forhold til CIO. Utrolig hvis de virkelig får dette til!! Det vil gi oss fantastiske muligheter og en status vi hittil bare har kunnet drømme om!!
Men lett blir det nok ikke. Koblingen mann - brevdue kan være en utvei. I Japan har det faktisk vært forsøk med en slik konkurranseform. Den har foregått slik at duene flyr i et "One-Loft-opplegg", og at en person så løper videre med noe dua har med seg. "Kanskje i Olympiaden i år 200? ?"
Så skjedde det noen lovendringer, de fleste rent tekniske. Men andre vil kunne få betydning:
a) Det skal bygges opp fond som skal brukes til UNGDOMSARBEID og SOLIDARITETSARBEID. FCI er opptatt av at rekrutteringen til sporten er vanskelig mange steder, og at forbundene i enkelte, fattige land sliter tungt. For eksempel er det i 2002 samlet inn over 300 ur som blir sendt til Cuba hvor sporten er i vekst, men hvor folk har lite penger.
b) FCI's arbeid foregår mye i såkalte "kommisjoner" eller komiteer. En av disse tar seg av veterinærspørsmål. Denne fikk nå en tilleggsoppgave, - "Vitenskapelige spørsmål".
Dette har sammenheng med at FCI aktivt ønsker å gå inn i forskning på brevduesykdommer. Spesielt aktuelt er nå et prosjekt omkring "CIRCOVIROSE", som kanskje er den skumleste sykdommen siden paramyxoen kom. Circoviruset dukket opp i Canada i 1986, og har spredd seg over hele verden gjennom 90-åra. Det angriper dueungene, og kan forårsake stor dødelighet. Viruset er svært resistent, tålte f. eks 70 grader i 15 minutter i et forsøk. Det ødelegger immunforsvaret, - noe som fører til at duene får andre sykdommer. Dette fører til at "vi kanskje tror det er noe annet de har" da det dukker opp symptomer vi kjenner fra før. Smitte kan spres gjennom innhalering av støv, kan være i egg, kan overføres fra voksne til unger. Foreløpig finnes ingen relevant behandling. Vi kan kun behandle "følgesykdommene", og det bør vi absolutt gjøre hvis det er mulig.
FCI ber om bidrag fra medlemslandene for å kunne sette i gang forskning som f.eks kan lede fram til utvikling av en vaksine, - men det er langt dit.
c) Hittil har FCI's president kunnet velges for en to-årsperiode, og deretter gjenvelges for to nye år. Så måtte det være en pause på to år før vedkommende evt kunne velges på nytt. Dette er nå endret slik at presidenten kan sitte "på ubestemt tid", - så lenge han blir gjenvalgt. Konkret fikk dette umiddelbart den konsekvens at Carlos Marquez Prats ble gjenvalgt, og går inn i sin tredje periode i rekkefølge.
Videre ble det bestemt at en som skal velges som visepresident, først må ha hatt en toårsperiode som styremedlem. Dette er gunstig da det forhindrer "kometkarrierer" for personer fra "store brevdueland". FCI har fire visepresidenter. De som ble valgt, er Jose Tereso, Portugal, Horst Menzel, Tyskland, Xiaolin Wang, China og Gert Visser, Nederland.
To kandidater meldte seg som mulige arrangører av Olympiaden 2007, Belgia og Polen. Det ble en ujevn kamp i og med at Polen kun fikk 2 stemmer.
Olympiaden i 2005 finner sted i Porto i Portugal. (Visste dere forresten at i Portugal er fotball den største sporten, brevduesport den nest største, og håndball nr 3 ????)
Verdensmesterskapet i 2004 blir avviklet i Spania.
To nye medlemsland ble opptatt: Nicaragua og Costa Rica. FCI har etter dette 58 medlemmer.
Guy Barrett, England og Georges de Paduwa, Belgia, som tidligere har vært presidenter i FCI ble utnevnt til ærespresidenter.
Christiane Ons, som har vært FCI-sekretær i en årrekke ble utnevnt til æresmedlem.
Fredagskvelden var det igjen middag i fransk regi. Her ble det overrakt gaver til vertskapet fra (nesten) alle deltakerlandene. Norsk krystall med norsk flagg er alltid en sikker vinner !!
På lørdagen bar det tilbake til Lievin hvor vi fikk god tid til å kikke på duer og ulike produkter. Videre var det flere foredrag en kunne gå på, det var folkedans på scenen, og det var premieutdeling fra Grand Prix- konkurransene.
På kvelden fant den store gallamiddagen sted med mellom 2500 og 3000 personer til stede. Vi havnet ved samme bord som mexikanerne og vår nye venn fra Nicaragua. Trivelig så langt våre felles språkkunnskaper strakk til!
Ellers var det selvsagt dans og underholdning. Høydepunktet var noen utrolig flotte jenter og gutter fra Brasil som danset og showet til stor begeistring.
Utstillingen
er som kjent "selve olympiaden". På grunn av strenge veterinærbestemmelser, og fordi FCI (Federation Colombophile Internationale) har begynt å føre nøyere kontroll med duenes resultater, har antall deltakerland gått ned. Dette er synd fordi utstillingen blir liten, og nærmest drukner i stands og folk, men på den annen side har vi jo mang en gang spurt oss selv om hvordan i all verden noen av de utstilte duene kunne ha oppnådd de resultatene som stod på prestasjonskortene! Femten land deltok denne gangen.
Resultatlista var ingen overraskelse, - nr 1. Tyskland, 2. Portugal og 3. Polen. Og duene er jammen flotte noe! Vi lot oss igjen imponere mest av de portugisiske, som er "rene glansbilder". På de neste plassene fulgte Ungarn, Tsjekkia, Slovenia, Nederland, Østerrike, Sveits og Kroatia.
Ellers var det jo nok av duer til salgs! Av kjente navn kan nevnes Eierkamp, Emil Denys og Andre Vermote. Det var moro å konstatere at for eksempel Vermote ikke "hviler på gamle laurbær", men kunne framvise toppresultater så sent som i sesongen 2002.
Og så kunne man selvsagt kjøpe en masse "vidundermidler", premier, transportvogner, konstateringssystemer, for, redesystemer etc etc. Utvalget er enormt, og det er moro å gå og kikke. En kan nesten være glad for at ikke alt dette er lett tilgjengelig i Norge, - da hadde sporten fort blitt enda dyrere!
Utstilling, auksjon etc fant sted i et innendørs friidrettsanlegg, Stade Couvert, som var ypperlig egnet til formålet. God plass, mye lys og luft gjorde det hele tiltalende og lett tilgjengelig.
Auksjonen
over de beste duene i Verdensmesterskapet 2002 hadde vi sett fram til med spesiell interesse. Vi visste jo at Stein Thorsens due(nr 6 i VM) og Gunhild Larsens (nr 9) ville bli budt fram for salg. Det hadde også vært mulig å komme med forhåndsbud på internett, og det var innkommet bud på begge duene.
Auksjonen foregikk fra hallens hovedscene, og interessen var stor. Masse folk rundt scenen, og mye kameraer av alle typer. Særlig i begynnelsen ble folk som bød høyt, zoomet flittig inn.
Høydepunktet var selvsagt salget av selve VERDENSMESTEREN, en flott blå han fra China. Da steg temperaturen blant folket, og blitzingen førte helt sikkert til at temperaturen i hallen steg flere grader! Vi stod rett ved siden av Emiel Denys, og det ble fort klart at "den dua skulle han ha". Utfordrerne ga seg da Denys slo til med 5000 Euro, - ca 40.000 kroner! Og så ble han intervjuet på scenen, fotografert sammen med dua, og fotografert og fotografert!
Dette er "big business". Vel var det en flott han (som noen og hver godt kunne funnet plass til på slaget), men her hadde vi nok med en profesjonell duemann å gjøre, som var ute og gjorde en god investering!
Uheldigvis ble de norske duene tatt nesten til slutt. Lufta var nok gått litt ut av ballongen, men Steins due gikk likevel for 350 Euro, - ca 2800 kroner, og Gunhilds for 150 Euro. Dette var "vanlige priser" da kun et fåtall duer gikk over 1000 Euro. Jeg tror at mange fikk seg gode duer for en relativt rimelig penge.
Noen betraktninger
er på sin plass til slutt. Dette handler mye om folk fra alle steder. Med brevdua i sentrum! Man blir sjarmert av en franskmann i60-årsalderen som kommer og forteller om sin norske ungdomskjæreste som han så gjerne skulle truffet igjen! Den hyggelige, unge gutten som har 200 duer og er tredje generasjons fransk duemann gjør inntrykk med sin vennlighet og entusiasme. Mario fra Nicaragua (som har 160medlemmer) skulle absolutt lære å si "Arvid" på norsk, - og det greide han fint, - og gjorde han ofte!
Mario fra Nicaragua
Ellers ble det mye kontakt med folk fra Syd-Afrika, England og Malta ? Hvorfor det? Jo, for det første var de fine å være sammen med, men for det annet snakker de det språket vi nordmenn er mest bekvemme med utaskjærs, -nemlig engelsk. Litt rart, men faktisk er det slik at "vi som snakker engelsk" blir et mindretall i en sånn sammenheng!
Mange flere NBF-medlemmer skulle fått oppleve denne kontakten med duefolk fra andre land. Dette fellesskapet gir noe helt spesielt! Kanskje i Portugal om to år ?
Per-Kristian Hansen og Arvid Myreng
