055 Vejle, Danmark

Innledning

Gjennom de senere år har vi avlagt vårt deilige naboland i sør hyppige besøk. Mange kilometer er kjørt, og dyktige brevduefolk besøkt. Et av de stedene vi har blitt svært godt mottatt, og hvor duebestanden er ”noe utenom det vanlige” er i Viuf, noen kilometer langs den gamle landevei, sør for Vejle. Her holder de meget sterkt flygende brevdueholderne Henning og Tommy Jørgensen til.

To av de fremste innen brevduesporten i Danmark. Far Henning har holdt brevduer siden guttedagende, mens sønnen Tommy har kommet til etter hvert. De senere år er det flere personer i Norge, både på vest- og østlandet, som har importert duer fra det beste avls- og flygematerialet på dette slag. Vi tror derfor at det vil være av interesse for mange brevdueholdere i Norge å stifte nærmere bekjentskap med Henning og Tommy Jørgensen.

Tommy Jørgensen

Historien og duene

Som nevnt har Henning Jørgensen holdt brevduer siden guttedagende. Det hele begynte med at han, i lag med broren, på julekvelden i 1953 fikk 4 duer i gave fra en onkel. I begynnelsen 1970 årene ble det så investert i nye duer fra H. C. Hansen i ”Vejen”, og de kjente duer fra Emil Pilgaard i Fredrikshavn. Dette var duer av det gamle Delbar/Van Riel blod. Noen år senere ble det innkjøpt en rød Delbar hun fra Ingolf Laursen. Det er dette blodet det hovedsakelig har blitt arbeidet med frem til i dag, med enkelte innkrysninger av nye duer med jevne mellomrom. De siste årene er det kjøpt inn enkelte duer fra noen av de store belgiske mellomdistanse slag, som Jef De Wilder, Flor Vervort og Van Hove Uytterhoven. I tillegg er det sammen med sportsfellen Michael Larsen i 055 Vejle investert i ikke mindre enn 14 duer fra det beste blodet fra Flor Engels og sønner. Disse duer skal avprøves de neste årene, og er duer de forventer seg mye av. Det er allerede kommet gode resultater på disse i krysning med de gamle Delbar/Van Riel duene.

Hvis vi går inn på enkelt duer, og deres betydning for bestanden på slaget i dag, er det ikke mulig å komme utenom den eminente flyge- og avlshannen ”255”. Denne nydelige blå hann, ut av det gamle Delbar/Van Riel blod (krysset med Van Elsacker/Jepsen og Harrie Peters), var i sin karriere seksjonsvinner ikke mindre enn 9 ganger. Den er også kåret til Danmarks beste due i nyere tid. Denne hannen, og dens foreldre, ligger i dag bak stort sett alle duene på flygeslaget.

250-93-255 Henning Jørgensen med "255"

Videre skal det nevnes at Henning er dommer på utstillinger, noe som nok har vært med å bidra til at standarden på duene hos Henning og Tommy er utrolig høy. Dette er meget velbygde duer, som gjennom årene har hentet hjem utallige premier på både seksjons- og landsutstillinger.

Resultater

Det vil ta for mye plass om vi skulle liste opp alle mesterskapene og topplasseringene Henning og Tommy har vunnet gjennom årene. Vi nøyer oss derfor med å nevne at de har vunnet seksjonens mellomdistanse mesterskap 6 ganger, og seksjonens langdistanse mesterskap 2 ganger de siste 10 årene. I tillegg har de i samme periode hatt ikke mindre enn 75 seksjonsvinnere, og et utall essduer i seksjonen og på landsplan.

Slaget

Gjennom mange år fløy Henning og Tommy fra et typisk dansk slag. Men høsten 2001 ble det ført opp et nytt vinkelslag i belgisk stil. Her fikk de god hjelp av flere brevduekammerater, bl.a. Poul Jørgensen, som var byggeleder. Henning mener det er en fordel å få danske fagfolk til å sette opp slaget i dansk kvalitet, i stedet for å kjøpe et ferdig slag fra Belgia, som er bygget med andre dimensjoner og kvaliteter.

Slaget

Når man har hatt et gammelt slag som har fungert utmerket, er det ofte med blandete følelser og forventninger man møter en ny sesong med nytt slag. Vil dette også fungere som det skal, vil duene komme i form osv.? Den foreløpige konklusjonen hos Henning og Tommy må være at dette var en god investering. Allerede den første sesongen i nytt slag fløy Henning hjem både mellomdistanse mesterskapet sport og åpent i seksjon 33, og Tommy fulgte opp med en glimrende 3. og 8. plass til de samme. Bedre kan det vel ikke gjøres!

Den ene gren av slaget vender mot øst, den andre mot sør. Hele slaget er utstyrt med en fòrgang i front. I hjørnet er det innredet et rom til fòr og kurver. Videre er det plass til 36 enkehanner (fordelt på to rom), ca. samme antall enkehunner, 60 unger og 8 par avlsduer.

De har valgt å dele slaget opp slik at det har ett rom til enkehannene ytterst på hver fløy. Dette medfører at duene i det ene rommet får nyte ekstra godt av morgensolen, mens det andre rommet først får sol direkte inn ut på formiddagen. Duene i dette rommet får imidlertid nyte godt av kveldssolen. Dette tanken bak dette er at duene skal komme i form til forskjellige tider i sesongen, og at det skal bli lettere, ut fra endring i vær og temperatur gjennom sommeren, å finne duer som er i orden. Det er lagt stor vekt på at slaget er tørt, godt ventilert og at det blir varmet raskt opp av morgensolen. Det er utstyrt med store vindusflater, og sputniker som også slipper lyset i gjennom. Det noe spesielle er at de har valgt også å sette inn vindu i begge gavlene. Dette for at luften oppunder taket i slaget skal varmes opp hurtigere. Ellers kan det nevnes at det i rommene til enkehannene også er satt inn et vindu i kortveggen på slaget.

Ventilasjonen i slaget skjer under takets utheng i fronten, hvor luften kommer inn. Den relativt kalde luften synker ned i slaget, hvor den sirkulerer, for deretter å stige opp gjennom åpninger i taket. Det er anlagt åpninger med skyvelemmer både i fòrgangen og inne i rommet til duene, foran redekassene/sittereolene. Luftutskiftningen blir justert etter mengden av duer på slaget, vær og temperatur. Videre skal det nevnes at det er helt lukket ute oppunder taket i slagets bakkant. Dette fordi det har vist seg at ventilasjonen på slaget ikke fungerte når det var åpent også her.

Flygesystem voksne duer

På slaget i Viuf er det det totale system som blir praktisert. Tidligere var det hovedsakelig Henning som deltok på slippene, mens Tommy deltok med enkelte hunner. De siste par år har de imidlertid øket antallet enkehanner, og de har gått over til å fly med stort sett alle enkehunnene. Dette har medført at Tommy nå deltar på kappflygningene med et litt større antall duer. Det har de siste årene blitt satset hovedsakelig på mellomdistanseflygningene, men i årene fremover skal det også satses mer på de lengre flygninger.

Både avls- og flygeduene blir parret i midten av februar. Før dette har de vært satt sammen enkelte helger, slik at parrene kjenner hverandre. Dette medfører at det er svært få konflikter på slaget når duene parres ”for godt” for sesongen. Eggene fra avlsduene legges under flyverne, i tillegg til at det trekkes unger fra de beste kappflyverne. Når kappflyverne har ruget 5-10 dager på andre kulls eggene, blir de omstilt til enkesystemet. Treningen i foråret begynner allerede mens duene er parret, i begynnelsen av april. Henning og Tommy legger ned svært mye arbeid i treningen av kappflyverne før sesongen. Alle dager med fint vær i april blir duene sluppet fra distanser opp til ca. 80-100 km, ofte i lag med duene fra 5-6 trenings-kamerater fra foreningen. Dette medfører at duene er svært godt forberedt til de første kappflygningene i mai.

Enkemennene blir fløyet tradisjonelt. De kommer på kappflygning hver helg gjennom sesongen så sant de er i orden, enten på en Ddb flygning eller en kortere seksjonsflygning.

I følge Henning er det også enkehannene som drar lasset gjennom sesongen, gjennom at de jevnt over har bedre og mer stabile resultater enn enkehunnene.

Det spesielle med enkehunnene er at de er på kappflygning hver lørdag, for så å sendes på en 80-100 km trening både søndag morgen og tirsdag ettermiddag. Noe som praktiseres selv om hunnene om lørdagen har vært på en flygning på 600-700 km. Dette er også all mosjon hunnene får gjennom uken. Henning mener de har godt av en treningstur søndag morgen, for så får de ”strukket ut” og ”løst opp” musklene. De kommer ikke ut og flyger daglig rundt slaget i ukens løp. I den kommende sesongen vil de også, med unntak av noen minutter når de fòres, sperres inne i sittereolen ved at det blir anbrakt en gitterdør foran reolen.

Før innsetning til kappflygning vendes alltid redeskålen til enkehannen. Enkelte hanner og hunner trenger også ekstra motivasjon, og disse slippes da sammen med partneren i noen minutter. Etter en flygning får duene lov til å være sammen til ut på ettermiddagen, men de er hele tiden sperret inne i redekassene. Henning ser det ikke som viktig av hunnen sitter i redekassen og venter på hannen når han returnerer fra kappflygning, og omvendt. Han mener duene blir fornøyd ved å komme hjem til reden, og gjerne ”kose” seg med en fremmed hunn/hann til dens faste partner kommer hjem.

Etter sesongen fjernes straks de voksene duene som ikke har vist kvaliteter gjennom sommeren.

Unger

Henning og Tommy legger hvert år til ca. 60 unger til eget bruk. Disse blir innen kappflygningssesongen trenet ca. 20 ganger ut til 80-100 km. De deltar ikke på de 3 første unge flygningene i sesongen. Dette fordi de ligger som et av de sørvestligste slagene i seksjonen, og av den grunn får problemer med at ungene overflyger. De har også problemer i oppkjøringen til ungesesongen pga. at det er svært mange brevdueholdere som trener deres unger fra stasjoner rett sør for Viuf. Dette medfører at Henning og Tommy sine unger blir trukket med disse treningsduene nordover, noe som ofte gjør at unger går tapt.

Etter sesongen settes de unghannene som skal beholdes inn på enkehann-slaget. Her blir de parret, får ruge ett kull egg, og blir på den måten knyttet til redekassen. De får ikke mate unger opp. Det skal bemerkes at de sjelden parrer om på et flygepar dersom den ene eller begge duene i parret flyger godt. Dette kan medføre at det samme parret gjerne går sammen fra de er unger til de blir satt på avlsslaget som 4 eller 5 års duer.

Fòring

Fòringen gjennom kappflygningssesongen er svært lik for enkehannene og enkehunnene. Henning har de siste par år valgt å skifte renseblandingen ut med blandingen Super Winner, som er meget rik på kullhydrater, og som dermed raskt fyller duens depoter opp etter en kappflygning. Lørdag når de kommer hjem fra kappflygning får de blandingen Super Winner, samt elektrolyter i vannet. Fra søndag morgen får de flygeblandingen Soya Gold Sport, og rent vann. Fòret fuktes med Form Oil og tilsettes B.S. B.S. er et produkt mot gul knop og coccidier. Mandag kveld fuktes fòret igjen med Form Oil , og duene får nå tilskudd av ølgjær. Tirsdag etter treningen på 80-100 km får de igjen Super Winner Onsdag får duene WN, som forebygger luftveisinfeksjoner. Dette produktet gis på fòret på samme måten som B.S. På avsendelsesdagen tilsettes B-vitamin i drikkevannet. Og for at duene skal drikke tilstrekkelig gis kun 1/5 dose. Ut over dette anvendes den kjente belgiske dyrlege Rudi Hendrikx sine biprodukter.

Før sesongen gis en 6-7 dagers kur mot luftveisinfeksjoner med Orni Special, men utover dette ingen andre kurer.

Avslutning

Dette var en kort presentasjon av de to meget sympatiske danske brevdueholderne Henning og Tommy Jørgensen. To karer med en virkelig imponerende stripe resultater gjennom en årrekke. Det blir interessant å følge far og sønn i årene som kommer. Vil de makte å ligge i den absolutte topp av dansk brevduesport også i fremtiden? Vi tror det, ettersom dette er to personer som virkelig går opp i sporten, og som legger ned en utrolig arbeidsinnsats hele året. Her blir ikke noe overlatt til tilfeldighetene! Til slutt vil vi få takke familien Jørgensen for deres gjestfrihet, nydelig servering og for flere gode duesamtaler i de sene kveldstimer.