De legendariske Jan Aarden duene.
12. mars 1983 døde Marijn van Geel, Nieuw Vossemeer, Holland. Europeisk duesport mistet da en av sine største profiler de siste 25 år. Hans duer var av første klasse, avlet på duer direkte fra Jan Aarden i Steenbergen. Dette var duer for de lange avstander, de såkalte maraton-flyvninger, flyvninger fra 800-1200 km. De hadde en nydelig fjærdrakt og en fin elastisk muskulatur. De var kjent for å være særdeles velegnet til både flyvning og avl.
Etter Marijn van Geel’s død i 1983 kom det fra hele verden mange bud på hans fantastiske duer, men kun noen få av de som ønsket å sikre seg noen av disse atleter fikk anledning til dette. I tråd med Marijn sitt ønske ble det til at hans kone Martha skulle føre slaget videre, og duene ble derfor værende i Nieuw Vossemeer. Blant disse var også den legendariske ”Dolle”, som var 16 år gammel på denne tid. Martha van Geel hadde overtatt sin manns livsverk. Hun hadde en stor oppgave foran seg dersom hun skulle klare å videreføre hans suksess. Martha van Geel tok denne utfordringen. Det siste året hadde hun også stått for det meste av arbeidet på slaget.
De satt dette året opp stamtavler for samtlige duer på slaget, og fann ut at ”Dolle” lå bak 90 % av slagets duer. Denne ternete hannen, med hvite slagfjær, ble født i 1967. I begynnelsen hadde han ikke noe navn, men fikk snart navnet ”Dolle”. Oversatt til norsk betyr ”Dolle” å leke. Han elsket å fly, og selv etter kappflyvninger fløy han lang tid rundt slaget før han gikk inn. Han hadde en spesiell sjarm, og et usedvanlig farverikt øye. Raskt oppdaget Marijn at denne hann var en fremragende avler, men tross dette ble han i 1975, i en alder av 8 år, sent til St. Vincent nasjonal hvor han tok en 3. plass, og vant i tillegg en bil. Bare 3 uker senere ble han nr. 3 nasjonal fra Dax, kun slått med noen sekunder i konkurransen om bilen på flyvningen. Til tross for mange henvendelser fra pengesterke og kjøpelystne personer ble ”Dolle” værende på slaget i Nieuw Vossemeer. Dette skulle mange ganger senere vise seg å være en meget klok beslutning. Fra nå av begynnte 8 års avlsarbeide. ”Dolle” ble parret med forskjellige hunner, også sin søster og datter. Han gjorde sitt navn legendarisk, og man glemmer det aldri. Etter Marijn’s død i 1983, og ”Dolle” holdt opp å avle i 1985, var det Martha’s tur til å ta over. Det kom flere år med fremragende resultater. Bl.a. ”Vlekje”, født 1984, som ble nr. 2 nasjonal fra Dax, og vant enda en bil. Denne duen hadde også ”Dolle” flere steder på stamtavlen, på både fars- og mors-siden.
Utover 1980-tallet var ”Van Geel” duene blitt så berømte og etterspurte i hele verden at Martha i februar 1989 bestemte seg for å selge alle sine avls- og flyveduer på en stor auksjon. Denne innbrakte en rekordsum. Men noen unger og noen få avlsduer ble kjøpt inn igjen i 1993, og med disse ble så brevdueholdet startet opp igjen i samarbeid med vennen tyskeren Heinz Kramer. Siden har dette kompaniskapet fløyet hjem mange trofeer, senest i år 2000. I følge Martha kan det ikke være 2 kapteiner på et skip, så derfor tar Heinz seg av den daglige pasningen og rengjøring av slaget, mens Martha tar seg av den administrative del av arbeidet (Hun er også sekretær i FCI). Ifølge Heinz benytter de nå ikke tett familieavl på duene, men det kjøpes inn nye duer til innkryssing med jevne mellomrom. Når de ser etter nye duer studeres stamtavler nøye, og kun duer som stammer tilbake på de gamle Jan Aarden duene settes inn på deres egne duer. De fleste duer er hentet i De Heen hos Jac van der Wegen, og i Klaaswall hos Bat Batenburg, bl.a. fra hans kjente ”Witbuick”. Disse duene er tilført med stor suksess. Når det snakkes om nytt blod som er blitt en suksess skal vi ikke glemme ”Frans”, som var 2. essdue ZLU i 1995, som Martha fikk av Frans Heijboer. Alle nyinnkjøpte duer blir kappfløyet hardt for å bevise at de klarer de vanskelige 2 dagersflyvningene.
Fra ca. 5 dager før innlevering til kappflyvning får duene et meget fettholdig fòr. Denne blanding kalles ”Blanding3” fra Bosmolen, og inneholder mye solsikker, soya og raps. Fra 3 dager før innlevering gis det druesukker, vitamin C og L Cartine i drikkevannet.
Hygienen er meget viktig, og det blir gjordt rent flere ganger om dagen. Når det er meget fuktig i været, eller duene har blitt behandlet med noen form for medisin, brennes slaget med gassbrenner.
Martha og Heinz flyver med 68 enkemænn, og det kappflyves utover dette med enkelte hunner. Hunnene som kappflyves parres med de ettårs hannene. Før sesongen trenes duene privat ut til ca. 50 km, som er den belgisk/franske grensen. I den lokale foreningen er første ”trening” fra Tours, ca. 520 km. Etter dette går duene på 2 dagersflyvningene. Duene som er 3 år og eldre skal flyve 3 overnattings-flyvninger, mens de 2 års flyver 2 overnattings-flyvninger. De ettårs flyver ut til Bordeaux 830 km, mens ungene trenes 5-6 ganger fra 200-300 km. For å motivere enkemennene blir det brukt ulike system gjennom sommeren. Dette for at duene ikke skal gå seg ”lei” i en lang sesong. På slaget sitter det ca. 25 avlspar, og det avles rundt 100 unger til eget bruk hvert år.
I 1989 kjøpte Geir Theodorsen, Stein Thorsen og undertegnede hele det daværende avslag til Herlof G. Herlofsen i Søgne.
Vi startet et felles avslag som vi kalte TTC`s avslag, og ungene herfra delte vi mellom oss.
Blant disse duer var det flere M.van Geel duer som Herlof hadde fått fra sin gode venn Echard Schøder i Lubeck, Tyskland.
Echard hadde selv flere ganger besøkt Marjin og Martha van Geel i Holland, hvor han kjøpte flere topp duer direkte fra avslaget.
Disse duer holdt ham på toppen i sitt område i konkurranse med flere tusen medlemmer i flere ti år.
Van Geel duene utmerket seg spesielt godt på overnattsflygninger på over 1000 km.
Herlof har fremdeles disse blodslinjer på sitt avslag.
Vi fikk raskt gode duer på våre flygeslag etter vårt innkjøp hos Herlof.
Bandt annet, Gruppevinner Padburg 700 km i 1992 hvor begge foreldrene var av M.van Geel avstamming,
I 1998,Norge-96-5329 Årets han Gruppe og NBF, nr.3 i gruppen 400 km, nr. 7 og 8 500 km
Og nr. 12 og 18 600 km.
M.van Geel duene var stekt gjeldende til at jeg vant langdistanse mesterskapet både i Gruppe og Forbund dette året.
De to eneste duer til Bergen på langdistanseklubben sitt slipp fra Kristinehavn 500 km.
Og mange flere gode plasseringer også på korte slipp.
Jeg møtte Martha første gang i Danmark høsten 1997, hvor hun holdt en auksjon over 20 ungduer.
Atle Andersen var også med på turen, vi ble så imponert over kvaliteten på disse dueunger at to av dem ble med tilbake til Norge.
Unger og barnebarn av disse har gitt flere gode resultater.
Før auksjonen startet holdt Martha et foredrag hvor hun fortalte om duenes oppbygning og hvordan de praktiserer sporten i dag.
Etter foredraget fikk jeg en lang og koselig prat med henne, og ble invitert til Holland på besøk.
Første besøket jeg avla var i 1998 hvor vi var flere fra Bergen og Danmark på en 3 dagers rundtur i Stenbergen.
Her besøkte vi flere topp slag og hadde en utrolig spennende tur.
Det ble bestilt og kjøpt mange som ble importert til Bergen, også fra Marta van Geel.
Jeg har besøkt Martha noen ganger etter dette og et godt vennskap er oppstått.
Frode Knudsen Har hjulpet meg å sette sammen en artikkel fra notatene mine fra disse besøkene.
Håper mange kan lære noe om M.van Geel duenes oppbygning og hvordan Martha nå praktiserer duesporten.
De oppnår fantastiske resultater på alle avstander.
Nevner noen topplasseringer:
I 2000 ble slaget Maraton mester i Steenbergen 4 overnatsflygninger over 1000 km; St.Vincent, Dax, Mont de Marsan og Barselona.
NL-97-9733000 ”De Drie Nullen” 12e Nat. Barcelona 2000.
NL-98-9831158 ”De Wervelwind” 24e Nat. St.Vincent
