Dommerklubben fyller i 2003 tredve år. Klubben ble offisielt stiftet den 6 febr. 1973 etter atde 7 første dommere ble uteksaminert. Sensor ved prøven var Jan Rungholm fra DdB. Rungholm var sentral i opplæringen de første årene. De 7 første dommere var: Th. Meyer, Odd Lystad, K. Adriansen, A. Olsen, K. Pretorius, A. Fløysand og K. Ellefsen. Arbeidsutvalget som
utarbeidet dommerklubbens lover etc. bestod av Meyer, Pretorius og Ellefsen som sekretær. Meyer var dommerklubbens formann frem til 1987 da Knut Thoresen overtok. Thoresen var formann til sin bortgang i 1997 da K. Bynes ble valgt. Fra 2001 og i jubileumsåret er J. I. Våge formann. De øvrige i styret er H. U. Jensen som kasserer, K. Ellefsen er sekretær og R. Jørgensen er styremedlem. A. Myreng har vært knyttet til dommerklubben som NBF`s representant ( observatør) i mange år. I det sportslige utvalget sitter i dag Våge, Jensen og J.Johansen. K.Ellefsen har vært sekretær i hele perioden, mens R. Jørgensen har vært styremedlem i 23 år og H. A. Fjelltun kasserer i 22 år.
Etablering av NBF`s dommerklubb var et riktig valg. NBF fikk gjennom den organisert både dommerutdannelse og dommergjerninger i Norge i henhold til ”Den internasjonale 5 pkt. – skalaen” som bl.a. Danmark og Sverige benyttet. Fra 1994 ble DdB`s 7-pkt. skala innført i NBF. Det var den gang divergerende meninger om gjennomføringen, ikke minst fordi FCI arbeidet med en justert 5-pkt. skala som skulle gi toppdua 100 poeng. NBF og SBF valgte å følge DbB ikke minst på grunn av SBU utstillinger og samarbeid. Dommerklubben har helt fra starten ivret for et slikt sammarbeid som var meget godt frem til 1980. I 1994 ble spørsmålet om samarbeid tatt opp på nytt og om det bl.a. var mulig å utveksle dommere ved landsutstillinger. DdB mente det ikke kunne skaffes midler til en slik utveksling. SBF var av samme oppfatning. Man skulle tro at utveksling av en dommer kunne tilpasses budsjettene i de respektive land, spesielt i tider da ”sporten” trenger stumulanse. Felles samlinger var det heller ikke interesse for.
Dommerklubben har i hele perioden vært begunstiget med stabile dommere som har glødet for sporten. Man overdriver ikke om man trekker frem dommere som faktisk har representert brevduesporten på sitt beste. Nevnes bør Th. Meyer, O. Lystad, K. Thoresen, K. Pretoruius, A. Fløysand og ikke minst de som er dommere i dag.
Dommerklubben stiller krav til dommerne. I de første årene måtte dommerne fornye sine sertifikater hvert tredje år. Når dette fallt bort, ble kravet at man skulle delta på den årlige samling. Uteblir man fra 2 påfølgende samlinger så må dommeren avlegge ny prøve. Dommerklubben har sitt eget sportslige utvalg som fornyer og godkjenner nye dommere. Det er i perioden avholdt en rekke dommerkurs og minikurs rundt om i landet. Dommerkursene handler ikke bare om brevduestandard, men om praktisk brevduesport for å bli bedre på flygning og utsilling.
I 1999 utarbeidet dommerklubben en Norsk Versjon av brevduestandarden. Det er ikke foretatt endringer i forhold til DdB satandarden, men en bedre presisering på enkelte punkter og noen supplementer som gjør standarden mer forståelig.
Det er et ønske fra dommerne at dommerklubbens arbeid drives videre og forankres i NBF i enda sterkere grad. Det vil være helt galt å være optatt av enkelte utsagn om at utstillinger er noe som brevduesporten bare drar med seg. Det er på utstillinger duefuter treffes og får vist fram sine ess, det er der man får nye impulser og blir stimulert. Hva ville forresten et årsmøte være uten landsutstilling.? Det må være i alles interesse at det finnes et organ som både utvikler og sikrer dommervirksomheten. Det viktigste er selvfølgelig at utviklingen av brevdua må baseres minst like mye på flyveprestasjoner som på standarden. Dette må utvikles hånd i hånd. Mange år med utstillinger har ført til at det ikke lenger finnes ”snipper eller møsser” som Lystad kallte dem. Norske toppduer ligger ikke særlig langt etter toppduer fra andre land verken i utseende eller flygning. Dette har vi etter hvert bevis for.
Dommerklubben
K Ellefsen (sekr)
