Ingvar Kluge var interessert i dyr som ung mann, og i 1969 begynte han med duer og kaniner sammen med en kamerat.Ingvar med N 13-7719

To år senere, i 1971, ble han medlem i Norges Brevdueforbund, og i dag, nærmere 45 år senere, kjenner vi han som en av Norges mest meriterte brevdueholdere. Tidligere i sin brevduekarriere har han vunnet Kongepokalen, og han har blitt Norgesmester tre ganger.

I 2014 gjorde han det igjen.

Kontakt med naturen

Ingvar er i dag medlem av Jæren Brevdueforening, som er i området i og rundt oljebyen Stavanger. Han mimrer tilbake til oppstarten med sin kjære hobby, og fremholder at det var interessen for naturen, og frem for alt fugleinteressen, som var avgjørende. - Med å drive med brevduer har man kontakt med naturen hele tiden, I tillegg er det spennende og lærerikt å drive med avl og kappflyvning, forteller Ingvar.

De rådende forhold

De siste år, har vi i vår forening ikke hatt lenger slipp enn 400 kilometer. Vi mister dessverre mange duer, som et resultat av rovfugleangrep. I tillegg kommer mange duer hjem med skader, som tydelig indikerer nærkontakt med luftens predatorer. Dette har vært en virkelighet i flere år nå, og medlemmene på Vestlandet i Norge, sitter ikke igjen med nok duer til å fly de lengste avstandene. De siste årene har Jæren BF likevel hatt en positiv utvikling med tanke på hjemkomst, mye takket være en god strategi rundt forhold som vær, vind, oppslippstidspunkt og oppslippsted. - Neste år vil vi derfor forsøke oss på 600 km på grunn av bedre hjemkomster i 2014, enn tidligere år. Dette skal bli 1. Nasjonal Esshunn 2014, N 13-7719spennende mener Ingvar.

De beste forhold

Ingvar er kjent i Brevdue-Norge, for blant annet å være en mann med tydelige meninger når det kommer til det å legge forholdene til rette for at duene skal komme hjem.

Her forteller han selv: - Vi i Jæren Brevdueforening, som ligger helt sør på Vestlandet, flyver fra nord i Norge. Kappflyvningsruten er langs Vestlandets kyst. Opp gjennom årene har vi funnet ut, at når duene holder stor høyde, er de mindre sårbare overfor falk, enn når de flyr lavt.

På grunn av dette, slipper vi kun duene når det er litt vind fra nord. Dette har vi gjennomført i flere år, og vi har med det oppnådd at flere av duene flyr rett hjem, selv om vi også under disse forhold får mange angrep på et slipp.

Det mest ideelle, etter min mening er 3-5 m /sek medvind. Duene vil gå høyt, og vil dermed unngå en del angrep, og hastigheten ødelegger ikke konkurransen på slippet.

At vi gjør noe riktig i gruppe 8, Jæren Brevdueforening, kan vi lese ut av resultatene i NBF:

- Norgesmesterskapet i NBF 2014: Ingvar Kluge (Jæren BF)

- Kortdistansemester i NBF 2014: Gunleiv Hadland (Jæren BF)

- Mellomdistansemester i NBF 2014: Ingvar Kluge (Jæren BF)

- Ungduemester i NBF 2014: Jan Inge Auestad (Jæren BF) 3. Nasjonal Essdue 2014, N 13-7822

Ingvars duehold

Ingvar parrer sammen duene i februar. Han har tidligere forsøkt med vinteravl, men har funnet ut at han ikke kan fylle ungdueslaget for tidlig opp med unger ut fra de rådende forhold. Han liker å komme i gang med trening av de voksne duene før ungene skal ut for første gang.

På grunn av vandrefalken, forsvinner det en del duer både på trening og rundt slaget, og da spesielt i oppstarten av sesongen.

Ungene vennes til slaget sammen med de voksne duene.

Duene fóres med Versele-Laga fra Meldgård Engros., og han foretrekker blandingene Gerry Pluss og Superstar Pluss i flyvesesongen.

De voksne duene får cirka ti treninger fra Ingvars bil, før fellestreningen i foreningen starter. Alle duer er med på alle treninger og kappflyvninger. Han trener duene en gang mellom hvert slipp.

Ingvar fortsetter - Jeg flyver med det totale enkesystem, og alle duene konkurreres hver helg i kappflyvningssesongen. Duer med skader og lignende, holdes selvfølgelig hjemme.

Ingvars flyveslag er på loftet i garasjen, mens avlslaget er et lite dueslag på 10 kvadrtatmeter, og ligger i hagen.

Han overvintrer med cirka 100 duer hvert år, og han avler cirka 100-130 unger hvert år. 14. Essdue 2014, N 13-7809

Utvelgelse

Ingvar legger vekt på at en brevdue ikke må være for stor. Duen må føles lett.

Han syntes det er fint når en due har en flott kropp, men man kan ikke legge for mye vekt på det.

Det er kun kurven som sorterer en god due fra en mindre god due.

Avlsduene blir valgt ut på bakgrunn av stamtavle og kappflyvningsprestasjoner.

Dette er tydeligvis et system som fungerer godt, for de siste fem år har han vært topp 2 i Norgesmesterskapet.

Stammer på slaget

I dag har Ingvar kun langdistansestammer på sitt avlslag.

Her kan nevnes Kluges gamle stamme (Ragnar Jørgensen/Delbar/Southwell) Van Wanroy via Eijerkamp, Ouwerkerk/Dekker, og sist men ikke minst, C. R. Denisse. Langdistansestammer gjør seg altså gjeldende, med et unntak: Flor Engels. Duene fra Denisse har vist seg å krysse godt med Flor Engels-duene.

Tanker om brevduesporten i Norge N 03-10383

Ingvar mener at brevduesporten har forandret seg dramatisk i Norge de siste åra på grunn av rovfugleplagen, og da spesielt på grunn av utbredelsen av vandrefalk. Hønsehauken kan også være en stor utfordring i nærheten av dueslaget, men han tror ikke at den er det store problemet for duer på kappflyvning.

Hønsehauken ødelegger mer om den holder til rundt slaget. En sulten hønsehauk gir seg nesten aldri, og kan komme helt ned på slaget. Klarer den å presse en due ned mellom trærne, er hauken helt suveren, og duen blir tatt. I luften er duen mye raskere og vil som regel gå fri etter et haukeangrep.

Når falken angriper er det mye farligere for duene. Enten stuper duene rett ned og blir sittende som noen «saltstøtter», eller så flyr de høyt opp. Ingvar har observert brevduer under sin flukt til sitt hjemsted og har observert følgende: Angriper falken en flokk i luften, kan duene holde seg godt samlet en liten stund, men til slutt er hele flokken splittet i mange små flokker, og noen duer er helt alene. Falken stuper som regel etter de som er alene, og da går det fort mot bakken. Kommer falken på ny, er det fordi den ikke har fått tak i duen, men er falken borte, har den mest sannsynlig fått tak i duen.

Et offer for beskyttelse - Det kan gå en god stund før alle duene er tilbake etter et falkeangrep, men etter kort tid begynner duene å bade og kose seg utenfor slaget. Det skal derimot lite til før hele flokken letter igjen, i full panikk. Dersom duene holder på slik, har ganske sikkert falken vært på besøk.

Ingvar mener at voksne duer har en bedre psyke i møte med falken, enn det ungduene har. N 06-11111

Ingvar har sine metoder for å beskytte sin flokk: - Jeg har alltid en eller to duer hvor jeg har nappet ut et par fjær i innervingen. Dette kan være duer som har vært skadet, eller kommet seint fra slipp. Disse duene får en ny rolle på slaget mitt. De blir «lokkeduer» for falken. Falken ser etter svakheter i flokken, og velger fort en due med vingefeil. Mange «merkete» duer blir gode til å slippe unna falken, men kommer av og til hjem med en ny skade. Jeg bruker alltid noen «lokkeduer» på treningsslipp. Dette er en metode jeg har brukt i mange år, og mener dette er den eneste måten vi kan klare å beskytte de beste duene mot falken på.

Vi vil få duer som takler falken bedre og bedre. Dette er det selvfølgelig ingen garanti for, den beste og mest erfarne dua kan fort gå tapt når falken angriper, men dette er en metode som i hvert fall har hjulpet meg med å beskytte flokken min. Vi blir aldri kvitt falken, så vi må hjelpe duene til å lære seg å takle den. Her mener jeg nøkkelen til suksess for brevduesporten i Norge ligger nå.

Prøv og feil

Mye har vært prøvd ut de senere år, som for eksempel slipp fra havet, kappflyvning med voksne duer i oktober, men her mener jeg det er mange andre faktorer som spiller negativt inn. Er det solstorm eller havtåke samtidig med havslipp, blir det katastrofe. Duens helse er også en viktig faktor når det gjelder å få duene hjem fra kappflyvning. En sulten falk mot brevduer, som ikke er optimalt friske og motivert, er rått parti.

Bildetekster Avlsduer N 10-07949

- Norge-2003-10383 U: Essdue nummer 1 i NBF 2004 og 2008. Ingvars gamle stamme.

- Norge-2006-11111 U: Essdue nummer 1 i NBF 2007. Ingvars gamle stamme.

- Norge-2011-07125 U: Essdue nummer 1 og Årets Sprinter i NBF 2012. (Van Wanroy/10383)

- Norge-2010-07949 U: Essdue nummer 1 og nummer 2 Årets Sprinter i NBF 2013, Essdue nummer 2 i NBF 2011,

Essdue nummer 4 i NBF 2012 (Ouwerkerk /Dekkers)

Disse duer har bidratt mest til NM 2014:

- Norge-2013-07822 U: Essdue nummer 3 i NBF 2014. (Ouwerkerk/Dekkers – nært beslektet med 7949-10)

- Norge-2013-07809 U: Essdue nummer 14 i NBF 2014 (Barnebarn 11111-06 og 7949-10).

- Norge-2013-07719 U: Essdue nummer 1 i NBF 2014 (Geir Jondal)N 11-07125

 

Tekst: Lars Corneliussen / Ingvar Kluge

Foto: Ingvar Kluge

 

 

 

 

 

 

Søndag, 24 Mars 2019
23:17:04